Et ukjent nummer ringer på telefonen. Du tar den og hører datteren din er på gråten og forteller at hun er kidnappet. Plutselig tar en mann med mørk stemme over samtalen og krever 10 millioner kroner. Beskjeden er som følger: Hvis du ikke sender over pengene med en gang får du aldri se datteren din igjen.

Dette er foreldres verste mareritt. Det er helt tydelig at det er datterens stemme. Men kan det virkelig stemme, du var jo nettopp med henne?

Denne type samtaler har økt markant i USA, og er nå på vei til Norge. Dette blir omtalt som "deepfake-svindel", der svindlere benytter teknologi for å erstatte en persons likhet på en overbevisende måte. Teknologien gir svindlere et nytt våpen i ermet.

Eksemplet gitt ovenfor var virkeligheten for Jennifer DeStefano, en mor i staten Arizona i USA. Da hun plukket opp telefonen hørte hun en gråtkvalt datter. Deretter tok mannen som tilsynelatende hadde kidnappet datteren over telefonen.

– Hør her. Jeg har datteren din. Hvis du ringer politiet, eller ringer noen andre, vil jeg dope henne ned, gjøre hva jeg vil med henne og slippe henne et sted i Mexico, sa han med en klar stemme.

Mannen krevde først 1 million dollar. Etter at DeStefano sa at hun ikke hadde så mye på kontoen, reduserte han kravet til 50 000 dollar. Det tilsvarer rundt 550 000 norske kroner.

DeStefano befant seg i datterens dansestudio da det ringte. Mens samtalen pågikk ringte to bekymrede mødre ektemannen til DeStefano og nødnummeret 911. Før DeStefano endte opp med å overføre pengene til deepfake-svindleren, fant de ut at datteren var trygt hjemme på soverommet.

Hører ikke forskjell på mennesker og kunstig intelligens

Selv om situasjonen var helt forferdelig for DeStefano, er dette et eksempel med en lykkelig slutt. Med Deepfake-svindel vil det være vanskelig å skille om stemmen faktisk tilhører en du står nær eller om samtalen er konstruert av kunstig intelligens.

En undersøkelse utført av McAfees viser at 35 % ikke klarer å høre om en stemme er ekte eller falsk. Nesten halvparten av respondentene svarte at de ville hjelpe til om de mottok en samtale om et trafikkuhell, mens 41 % vil hjelpe dersom samtalen kommer fra en nærstående person som er på ferie.

– Dette vil gi de kriminelle et type super-manipulerings-våpen, ved at de kan fremstå som hvem som helst, sier sikkerhetsekspert Thorbjørn Busch til Telenor.

Nordmenn er spesielt utsatt for deepfake-svindel på telefon

Bjørn Taale Sandberg, strategidirektør for Telenors virksomhet i Finland, mener det er store utfordringer knyttet til teknologiutviklingen. Til TV2 sier han at nordmenn er særlig utsatt for deepfake-svindel på telefon.

– Norge er et samfunn preget av høy tillit, derfor kan det være enklere å få folk på kroken enn i en del andre land. Vi tror at økt kunnskap er en viktig nøkkel for å unngå at flere blir svindlet.

Teknologiekspert Hans-Petter Nygård-Hansen mener det er viktig å diskutere mulig deepfake-svindel rundt middagsbordet.

– Vi må dessverre stole mindre på hverandre. Planlegg for det beste, men forbered deg på det verste, sier han til TV2. Han mener at det som kan høres ut som «science fiction» i dag, fort kan være «science fact» i morgen.

Er du en av dem som tenker at deepfake-svindel ikke vil skje med meg? Da havner du fort i målgruppen til svindlere. Dag-Inge Aas, ekspert på kunstig intelligens, sier at stemmesvindel kan være veldig overbevisende og at enkle lydklipp er nok for å etterligne stemmer og utføre hele samtaler.

Man trenger nemlig kun enkle lydklipp for å kopiere og bruke stemmen. Det holder at du har lagt ut en video hvor du prater på sosiale medier. Stemmen kan svindlere omvende til å ringe nære og kjære, på vegne av det som høres ut som deg.

Det er færre deepfake-svindel-tilfeller over telefonen i Norge enn i USA enn så lenge. Dette er fordi selskapene som er fremtredende på denne teknologien ikke støtter norsk språk for øyeblikket. Likevel ser vi at både svensk og dansk er tilgjengelig og ifølge Aas er det bare tidsspørsmål før norsk også blir tilgjengelig.

Nygård-Hansen advarer om at du kan være neste i køen til å bli oppringt av en stemme som høres kjent ut. Han forteller at du bør være forberedt på det verste:

– Det kan være alt fra at noen av dine nære angivelig har havnet i en alvorlig ulykke, til at barnet ditt ringer deg midt på natten på «lånt» telefon, der de ber deg om å vippse noen kroner til taxi, fordi de har mistet telefonen sin, sier han til TV2.

Slik kan du unngå deepfake-svindel på telefon

Med utviklingen av kunstig intelligens vil det bli vanskeligere og vanskeligere å oppdage telefonsvindel. Her er noen tips til hvordan du unngår å bli utsatt for deepfake-svindel:

: Hvis du blir oppringt og er usikker på situasjonen, kan du stille et spørsmål som kun dere to vet svaret på. Slik kan du verifisere at samtalen og stemmen er ekte.

: Dersom det er en svindler på den andre siden av telefonen, vil personen neppe godta å skru på video.

: Ved å søke opp nummeret kan man se om det er et svindelforsøk. Med Nummersøk Norge-appen vil du få opplysningene om at anropet er trygt å besvare eller ikke mens det ringer.

Deepfake-svindel på telefonen gir svindlere et nytt våpen i ermet. 35 % klarer ikke å skille mellom om en stemme over telefonen er ekte eller falsk. 

Stor økning i deepfake-svindel på telefon kan skape mareritt

Antallet nordmenn som utsettes for svindel øker år for år. I fjor ble omkring 1,5 millioner nordmenn utsatt for svindel. Dette er langt mer sammenlignet med våre naboland. For noen kan påkjenningen være så stor at det går ut over både søvn, matlyst og sosial omgang.

Svindlere finner stadig mer kreative løsninger for å lure til seg penger. Mens den eldre befolkningen ofte er mer utsatt for «Olga-svindel», går den yngre garde oftere i fellen ved kjøp av varer over nett.

 utført av betalingsplattformen Adyen viser at nordmenn er mest sårbare for svindel. I løpet av en 12-måneders periode (februar 2022-februar 2023) hadde 27 % av alle nordmenn vært ofre for 

Dette er vesentlig mer sammenlignet med våre naboland, der andelen i Danmark og Sverige lå på henholdsvis 20 % og 17 %. Tobias Lindh, nordensjef i Adyen, mener tallene fra Norge er oppsiktsvekkende.

– Det er alarmerende at antallet bedragerier øker så kraftig, forteller han til VG og fortsetter:

– Land med høy grad av digitalisering pleier ofte å ha høyere svindeltall i våre målinger – nettopp fordi det gir bedragere flere plattformer å operere på. Men både Sverige og Danmark har også høy digitaliseringsgrad, derfor er vi overrasket over at Norge skiller seg så kraftig ut.

Norske ofre ble svindlet for 3200 kroner i gjennomsnitt

Nordmenn blir ikke bare svindlet oftere, men også for mer penger. I samme undersøkelse vises det at norske ofre i gjennomsnitt blir svindlet for rundt 3200 kroner. Det globale snittet ligger på 2800 kroner.

Over 40 % av unge nordmenn har opplevd å bli svindlet over nett

En nylig undersøkelse utført av Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) og SpareBank 1 viser at 1,2 millioner nordmenn har blitt svindlet for penger på nettet. Dette tilsvarer over en fjerdedel av hele landets borgere.

De som er mest utsatt er de yngre. Over 40 % i aldersgruppen mellom 20 og 29 år har opplevd å bli svindlet på nett.

Eivind Reiner-Holm, daglig leder i NorSIS, forteller at de yngre bevisst tar mer risiko på nettet enn de eldre. I tillegg vurderer de sikkerhetstiltak som totrinns-pålogging og sikre passord som mindre viktig.

– Dette kan bidra til å gjøre dem mer sårbare i møtet med svindlere, forteller han i en pressemelding.

Nordmenn ble svindlet for over 500 millioner kroner

Totalbeløpet nordmenn ble svindlet for i fjor lå på over en halv milliard kroner. Dette er en stor økning fra tidligere år. Bare i løpet av de siste 10 årene har antallet anmeldelser av bedragerier økt med 60 %.

– Hvis vi ikke får bukt med dette problemet, mener vi at tillitssamfunnet vårt tar varig skade, sier Lone Charlotte Pettersen i Økokrim i en pressemelding.

Det ble anmeldt 23.000 bedragerier i Norge i 2022. Og til frustrasjon for mange som har blitt svindlet, er det kun 15 % av sakene som blir oppklart.

Mens de unge ofte blir utsatt for svindel ved å kjøpe varer over nett, er det andre metoder som er mer effektive blant de eldre.

»-metoden er ofte anvendt. Dette er en metode der svindlere ringer eldre kvinner og utgir seg for å ringe fra banken. Målet er å få overført penger gjennom å lure kvinnene til å oppgi koder, passord og annen sensitiv informasjon.

– Eldre er en sårbar gruppe og et yndet mål for svindlere, sier sikkerhetsrådgiver Thorbjørn Busch til Telenor. Han forteller at det ofte dreier seg om å gi råd til å hjelpe kvinnene med investeringer, i form av eksempelvis aksjer eller kryptovaluta.

Prosessen er enkel: Personen trenger kun å overføre et beløp. Selve investeringen vil de ta hånd om. Og vipps så er pengene i svindlerens lomme.

Fire menn lurte norske eldre kvinner for nesten 18 millioner kroner

For noen kan det være snakk om små beløp, mens for andre kan bedrageriet føre til store økonomiske problemer.

Ved bruk av flere forskjellige metoder, deriblant

, klarte fire menn å lure eldre kvinner for nesten 18 millioner kroner i 2021. I fjor ble de dømt. I dommen kom det frem at politiet kun klarte å sikre mellom 200.000 og 300.000 av det totale beløpet. Svindlerne kjøpte blant annet Rolex-klokker, gull og kryptovaluta for å hvitvaske pengene.

Tidligere i år skrev NRK om en 78 år gammel kvinne som ble svindlet for 700.000 kroner over 

. Dette er kun to av mange eksempler vi kan trekke frem.

Flere som sliter etter å ha blitt svindlet

Å bli utsatt for svindel påvirker mer enn bare bankkontoen. Mange føler ofte på både skam og stigma. Ida-Kristin Larsen, rådgiver i SpareBank 1 Nord-Norge, forteller til banken at det er en psykisk påkjenning å bli utsatt for svindel:

– Ettersom vi alle er forskjellige mennesker, reagerer vi også ulikt på svindel. Noen reagerer kanskje ikke i det hele tatt, mens det for andre oppleves som en kjempe traumatisk situasjon. Hun forteller at noen mister både nattesøvn, matlyst og evnen til å utføre sosiale aktiviteter.

Cecilie Fjellhøy, kjent som offer for «Tindersvindleren», fortalte VG tidligere i år at hun fortsatt går i terapi på grunn av svindelen hun ble utsatt for, fem år etter bedrageriet.

– Jeg vet om flere som har hatt det så tøft at de har tatt sitt eget liv, sier hun til avisen.

Det er flere ting du kan gjøre for å unngå å bli svindlet. Her er noen tips:

, passord eller sensitive personopplysninger, uavhengig av hvem som spør.

Spør etter navnet fra personen som ringer deg. Deretter kan du ringe tilbake til virksomheten og forhøre deg om dette stemmer.

Vær varsom med å klikke deg inn på lenker du mottar via 

 for å finne ut av om lenken er trygg på forhånd.

Sjekk om nummeret er trygt før du svarer. Ved å bruke Nummersøk Norge-appen vil du få opp alle viktige opplysninger mens det ringer. På den måten vet du om det er spam, reklame eller svindelforsøk.

Rapporter bedrageriforsøk til politiet så fort som mulig. Alle bidrag vil hjelpe politiets etterforskning om å hindre.

Det er ikke uvanlig å sitte igjen med negative følelser etter å ha blitt utsatt for svindel. For noen er skammen så stor at man ikke tør å snakke om det med nærmeste familie og venner. Da er det viktig å vite at du ikke er alene om å være utsatt for svindel. Å snakke om det og be om hjelp kan gjøre situasjonen langt lettere.

I 2022 ble 1,5 millioner nordmenn utsatt for svindel. De unge blir oftere svindlet på nett, mens de eldre ofte blir utsatt for såkalt “olga-svindel”.

Rundt 1,5 millioner nordmenn ble utsatt for svindel i 2022

At svindel via nett er et problem er nok de fleste klar over. Men akkurat hvor stort problemet har blitt er nesten vanskelig å forstå. En fersk undersøkelse viser at hver fjerde nordmann er blitt utsatt for 

, og det er ingen grunn til å tro at tallene skal gå ned i tiden som kommer.

– Det er veldig alvorlig at så mange rapporterer å ha blitt utsatt for digital svindel eller ID-tyveri. Vi vet at det er veldig belastende for den enkelte, men det er også alvorlig for samfunnet som helhet, sier Johannes Vallesverd, seniorrådgiver i Nkom og leder av en ny ekspertgruppe mot nettsvindel, i en pressemelding.

Organiserte kriminelle nettverk står bak nettsvindel

Flere plattformer sammen gir ofte større trussel

Nettsvindlere gir seg ut for å være fra banken eller politiet

Det er gjerne godt organiserte kriminelle som står bak digital svindel - og de har en stor verktøykasse. De kan nå oss via e-post, sosiale medier og falske nettsider. Metodene blir bare mer og mer utspekulerte i takt med digitaliseringen av samfunnet vårt. Utfordringen er at med økt bruk av kunstig intelligens vil det være vanskeligere på sikt å oppdage 

Økokrim mener digitale bedragerier er en betydelig samfunnstrussel.

– Aktørene kan være svært kyniske og bedrar blant annet målrettet eldre mennesker som kan ha lav teknologisk kompetanse, mener Økokrim.

Det er også enklere enn noensinne for kriminelle uten tekniske ferdigheter til å kjøpe seg tilgang til avanserte angrepsverktøy og programvare for å utføre digital svindel. Vi har allerede sett skremmende eksempler på at kunstig intelligens roboten ChatGPT kan brukes til å kode programvare til å skrive troverdige tekster brukt i Phishing-eposter.

Ofte er det en kombinasjon av flere plattformer og kanaler som gjør at de klarer å svindle deg på en mest mulig effektiv måte.

Dette kan være for eksempel at de bruker mail for å komme i kontakt med deg. Deretter får de deg til å oppgi passord eller BankID for å komme inn på en ny plattform, som banken din, der de videre får tilgang på kontoene dine.

– De sakene vi kjenner til der folk er blitt fralurt store pengesummer, gjerne i millionstørrelse, har som regel involvert flere av disse kanalene, uttaler Thorbjørn Busch, sikkerhetsrådgiver i Telenor.

Dess flere plattformer svindlerne får tilgang på, jo større kontroll får de. I kampen mot svindel er det viktig å vite hvor og hvordan det er størst sannsynlighet for å bli lurt.

– Svindelgjengangerne er phishing på SMS, Messenger og Whatsapp og phishing på e-post, hvor svindlerne “fisker” etter info, og forsøker å lure ofrene til å foreta handlinger som å trykke på lenker og oppgi informasjon, sier Vallesverd i nKom.

En av mange måter svindlerne skaffer tillit på, er å utgi seg for å være fra for eksempel banken eller politiet.

For kort tid siden ble eldre personer svindlet for hele 5 millioner kroner av svindlere som utga seg for å være fra banken eller politiet. Måten de gikk frem på var at de ringte for å opplyse om at de var i ferd med å bli svindlet, og at noen hadde kontroll på bankkontoene deres.

Videre har svindlerne sagt at de ønsker å hjelpe de eldre, og har da klart å skaffe sensitive opplysninger som bankkontonumre, BankID og passord. På denne måten hadde de klart å lure store pengebeløp ut fra en rekke ofre.

Politiinspektør Rune Ottestad oppgir at hverken politiet eller banker aldri vil be om 

Det at svindlerne forsøker å stresse deg ser vi både i dette tilfellet og i de fleste tilfeller av 

– Målet er å stresse deg såpass mye at du ikke får tenkt deg om to ganger. Da glemmer du også alt du har lært om å være forsiktig på nett - og gir i praksis de kriminelle tilgang på kontoen din, sier Busch til Telenor.

Slike situasjoner hvor vedkommende prøver å få deg til å ta raske beslutninger i stressede situasjoner er verdt å være ekstra oppmerksom på. Ofte blir vi så overrasket over henvendelsen at vi ikke rekker å tenke med sunn fornuft, og da kan skaden allerede være gjort.

IT-ekspert Jonny Rein Eriksen mener at vi kan lære mye av nabolandene våre, og da spesielt svenskene. Sverige hadde i 2017 en stor svindelbølge der bankkunder ble oppringt og lurt til å godkjenne 

, som gjorde at de satte inn nettopp dette tiltaket.

I Sverige har de nemlig innført QR-koder som har vist seg å hjelpe mye i kampen mot svindel, og dette har nærmest eliminert muligheten til å logge inn på et nettsted via en telefonsamtale.

– Det vi vet er at profitten til svindlerne falt fra 40 millioner svenske kroner til ca 4 millioner kroner per måned, spesifikt når det gjelder vishing-svindel, og det er metoden som sto for nesten alt av svindel, sier Jan Olsson, ekspert på nettbedrageri i det svenske politiet.

BankID Norge: – Kan være med å stanse svindelen

BankID Norge stiller seg positive til forslagene om å innføre QR-koder som en del av løsningen i 

Det er blant annet snakk om å innføre tiltak som gjør at man bruker en app i nærheten av datamaskinen der kunden blir logget inn. På denne måten eliminerer man risikoen der det er en fysisk avstand mellom svindler og offer. Om dette er QR-koder eller andre type metoder gjenstår fortsatt å se.

Det ble nylig klart at Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet), Økokrim og Finans Norge har etablert en ekspertgruppe mot digital svindel. Bakgrunnen for dette er at Finanstilsynet rapporterte svindeltap i bankene på over 600 millioner kroner i 2022. Av dette beløpet var ca halvparten resultatet av sosial manipulasjon.

Tiltakene som gjøres nå vil forhåpentligvis ha en god effekt på sikt og bekjempe det høye omfanget av nettsvindel. Inntil da er det eneste vi kan gjøre er å bruke den kunnskapen vi allerede har og holde oss oppdatert for å unngå at svindlerne får fortsette i samme tempo som tidligere.

Generelt vil det å være i stand til å vurdere troverdigheten til et menneske som man kommer i kontakt med på nettet være sentralt for hvorvidt man er utsatt for å bli svindlet eller ikke.

– Er du bevisst på hva de kriminelle er ute etter, og hvordan de prøver å lure deg, reduseres sjansen for at du blir lurt. Snakk også om dette med dine nærmeste, som kanskje ikke er like oppdaterte, forteller Busch.

Selv om det ikke er mulig å 100% beskytte seg mot 

, er det heldigvis en rekke tiltak man kan gjøre for å minimere risiko:

Aldri gi fra deg person- eller kontoopplysninger til noen som henvender seg på e-post eller sosiale medier for eksempel.

Aldri gi fra deg passord til noen som spør om dette.

Dersom du mistenker svindelforsøk, ignorer mail eller andre henvendelser du mottar.

Sjekk avsenders e-postadresse dersom du er usikker på om det er en reell henvendelse.

Dersom du mottar en lenke burde du søke opp lenken i forkant for å finne ut av om det er trygt å trykke videre på den. Dette kan du gjøre på 

Har du opplevd å bli utsatt for nettsvindel? Da er du ikke alene. En fersk undersøkelse viser at hver fjerde nordmann er blitt utsatt for svindel.

Mobilene, nettbrettene og datamaskinene våre er en fantastisk inngangsport til en hel verden av kommunikasjon, informasjon og underholdning. Mange frykter imidlertid den stadig økende trusselen som kommer ved å være på nett - nemlig nettsvindel. 

1 av 4 utsatt for nettsvindel i Norge: Slik forsøker de å lure deg!

Nettsvindel, også kjent som nettsvindel eller internettsvindel, refererer til bedrageriske aktiviteter som utføres på internett med det formål å lure eller svindle folk for økonomisk vinning. Dette kan omfatte en rekke ulike metoder og taktikker, og det er viktig å være oppmerksom på dem for å unngå å bli et offer. Her er noen vanlige former for nettsvindel.

Nettsvindel

Spoofing er en svindelmetode der svindlere manipulerer telefonnummer-ID for å skjule identiteten deres og lure mottakere til å svare på eller returnere anrop. Denne teknikken brukes ofte i forskjellige telefonbaserte svindler, inkludert phishing, stemme-phising eller at de prøver å etterligne noen.

I en sånn svindel, bruker svindleren vanligvis teknologi for å endre oppringer-ID-en som vises på mottakerens telefon, slik at det ser ut som om anropet kommer fra en pålitelig kilde, for eksempel en offentlig tjeneste, finansinstitusjon eller legitim virksomhet. Her har blant annet Politiet, Posten, Skatteetaten og NAV vært utsatt for denne typen svindel. Ved å utgi seg for en kjent tjeneste, tar svindleren sikte på å vinne offerets tillit og overtale dem til å avsløre sensitiv informasjon, for eksempel personlige Bank-ID, personlige opplysninger, kontonumre eller passord.

Forfalskning kan også innebære falske telefonnumre som etterligner lokale landskoder eller kjente prefikser, noe som ytterligere forsterker illusjonen om legitimitet. I tillegg kan svindlere bruke taktikker som "naboforfalskning", der det forfalskede nummeret ligner mottakerens eget telefonnummer, noe som øker sannsynligheten for at anropet blir besvart.

Spoofing-svindel kan ha ulike former, inkludert falske anrop som truer med rettslige skritt, falsk teknisk support som hevder å fikse datamaskinproblemer, eller uredelige anrop som tilbyr falske premier eller rabatter. I noen tilfeller brukes forfalskning sammen med annen svindel, for eksempel Wangiri, der svindleren bruker forfalskede numre for å lokke ofre til å returnere tapte anrop til premium- eller internasjonale numre.

For å beskytte mot nummerforfalskning er det viktig for forbrukere å være årvåkne og skeptiske til uønskede anrop, selv om anrops-ID-en virker legitim. De bør avstå fra å dele personlig eller privat informasjon over telefon med mindre de har bekreftet innringerens identitet gjennom en pålitelig kilde. Politiet har gått ut og sagt at de aldri kommer til å be noen bekrefte Bank-ID over telefon.

Reguleringsmyndigheter og telekommunikasjonsselskaper tar også skritt for å bekjempe forfalskning ved å implementere standarder for anropsautentifisering, som tar sikte på å verifisere ektheten til anrops-ID-en og oppdage falske anrop. Å øke bevisstheten blant forbrukere om utbredelsen av forfalskning og lære dem om hvordan de kan gjenkjenne og unngå forfalskning, er fortsatt avgjørende for å redusere virkningen av denne villedende praksisen. I tillegg kan enkeltpersoner bruke anropsblokkerende apper eller tjenester som identifiserer og filtrerer ut mistenkte falske anrop basert på mønstre, databaser og kjente svindelnumre.

Med Nummersøk Norge-appen kan du enkelt se hvem som ringer, og blokkere uønskede anrop. Last ned i dag og prøv nå!

Spoofing er en svindelmetode som øker sterkt, les hvordan du kan beskytte deg. 

Avslører svindel - Den villedende praksisen bak manipulering av anrops-ID

Ringer et norsk nummer du ikke gjenkjenner? Det kan være spoofing!

Olga-bedragerier er en fellesbetegnelse for 

, typisk rettet mot eldre mennesker. Metoden går ut på at svindlerne systematisk velger ut og kontakter kvinner med navn som er vanlige for de eldre generasjonene, som for eksempel Olga. Deretter vil bedragerne forsøke å lure til seg sensitiv informasjon og BankID fra kvinnene.

– Eldre er en sårbar gruppe og et yndet mål for svindlere, sier sikkerhetsrådgiver i Telenor Thorbjørn Busch.

Olga-svindel skjer gjerne på følgende måte: de kriminelle utgir seg for å være banken eller en annen kjent aktør, og tar kontakt med offeret via telefon. Deretter får de typisk vedkommende til å 

oppgi passord, personopplysninger og BankID

I enkelte tilfeller hører vi også om ofre som får beskjed om at de er i ferd med å bli svindlet, og at vedkommende som ringer skal hjelpe dem ut av krisen. Sannheten er at vedkommende selv er svindleren, og lite vet offeret at de snart skal få seg en uhyggelig overraskelse i nettbanken.

I en av de største Olga-sakene ble to menn avslørt i å ha deltatt i 65 grove 

, der et svimlende beløp på totalt 17,8 millioner kroner ble frastjålet. Denne saken var også i stor grad årsaken til at Olga svindel-navnet ble satt for denne type svindel, da hele seks av ofrene het Olga.

I et annet tilfelle oppga en svindler seg for å være i fra politiet da han ringte ofrene.

– Han har utgitt seg for å være politi og lurt ofrene til å oppgi sensitiv informasjon. Deretter har han brutt seg inn i norske nettbanker, forteller Rune Skjold, som er seksjonsleder for økonomi og spesialetterforskning, til NRK om hendelsen.

Etter å ha vært på rømmen i 2 måneder ble mannen pågrepet i London.

I løpet av første kvartal av året stoppet Telia hele 9 millioner svindelforsøk via telefon rettet mot norske telefonkunder.

 og spoofing fortsatt er svært aktuelle svindelmetoder, og vi har stoppet drøye en million flere samtaler sammenlignet med siste kvartal i 2022, sier Øivind Kristiansen, svinelekspeert i Telia.

Spoofing går ut på at det originale (ofte utenlandske) telefonnummeret erstattes med et kjent norsk nummer. Dette kan være nummeret til politiet eller banken.

Wangiri er en svindelmetode der man blir oppringt av utenlandske numre direkte. Svindlerne tjener gode penger på at man ringer tilbake disse anropene.

Foruten om de praktiske utfordringene som er konsekvensen av å bli utsatt for svindel, snakkes det lite om de psykiske etterfølgende.

I behandlingen av en svindelsak kom det frem at ofrene fortalte om en betydelig skam, tillitssvikt, angst og depresjon i etterkant av svindelen, rundt to år etter at svindelen fant sted.

Det kan være fort gjort å føle seg dum eller naiv etter å ha blitt svindlet, men sannheten er jo at svindelerne virker svært troverdige. I enkelte tilfeller klarer til og med svindlerne å misbruke bankene og politiets nummer.

Petter Dines Olsen jobber som advokat i HELP, og hjelper mennesker som har blitt utsatt for svindel.

– Det kan skje hvem som helst. Det er også det jeg forteller svindelofrene jeg hjelper. Man skal ikke skamme seg, dette kan skje den beste, sier Petter.

De eldre som utsettes for Olga-Svindel kontakter gjerne banken i håp om å få tilbakebetalt det tapte beløpet. Til tross for at bankene som hovedregel skal stå ansvarlig dersom kundenes kontoer tømmes av noen andre enn de selv, skjer det likevel dessverre at bankene ikke ønsker å ta ansvar.

I slike saker mener bankene at kunden har handlet kritikkverdig.

“God kundebehandling fra bankenes side plasserer ansvaret på svindleren, ikke på svindelofferet” - Tone Molvær Berset, juridisk direktør i Forbrukerrådet.

For et drøyt år siden skjedde det likevel en vending, og en kvinne som ble svindlet for 140 000 kr vant høyesterettsaken mot Sparebank 1. Med denne seieren kunne mange svindelofre puste lettet ut.


– Dette vil lette livssituasjonen for svært mange svindelofre i Norge. Med denne dommen stadfester Høyesterett at banken ikke kan lempe ansvaret over på forbruker når de utsettes for kynisk og profesjonell svindel, fortsetter juridisk direktør i Forbrukerrådet, Tone Molvær Berset.

Det viktigste tiltaket av dem alle: - Aldri del personopplysninger over telefon

Et viktig tiltak i kampen mot såkalte Olga-svindler er det svært viktig å holde de eldre opplyst om potensielle trusler. Dette gjelder spesielt når ukjente nummer ringer, og det å vite hva som skal til for å gjenkjenne en potensiell svindel.


Skal man huske én regel for å beskytte seg mest mulig mot denne type svindel, er det å aldri oppgi passord, BankID eller annen sensitiv informasjon til noen som ringer. En ansatt i banken ville aldri ha ringt og ønsket denne type informasjon over telefon.


Med Nummersøk Norge sin app har du en ekstra beskyttelse mot svindlerne. Gjennom appen vil du få opp informasjon om hvem som ringer deg, mens det ringer. På den måten vet du om det er en reell mulighet for at det kan være svindlere, og om det er trygt å ta opp telefonen. Dette gjelder også ved 

Eldre er en sårbar gruppe, som gjør dem attraktive for svindelforsøk. Les hva Olga-svindel er og hvordan du unngå å bli utsatt for svindel.

I opphavet av den stadig økende digitale svindelbølgen finner vi en av de mest kyniske av dem alle. I jakten på penger går de kriminelle etter eldre damer. Dette er Olga-svindel og slik rammes eldre mennesker. 

Olga-Svindel: - En kynisk utnyttelse av eldre

SMS-svindel eller SMiShing skjer ved at offeret mottar en SMS som ser tilsynelatende normal ut. SMSen inneholder da en lenke, der det fiskes etter personlig informasjon eller det oppfordres til en handling som skal utføres av deg.

Budskapet i svindel-SMSene vil gjerne inneholde dagligdagse og helt vanlige ting, som regninger eller sporings- og hentemeldinger fra “Posten” eller andre aktører.

Forskjellene på reelle SMS og svindel-SMS kan være små, og vanskelig å avdekke. I tillegg kan de enkelt sendes ut og nå mange mennesker på kort tid. Dette øker sjansen betraktelig for at flere vil gå i samme fella.

– Det viser med all tydelighet hvorfor denne type massesvindelkampanjer gjennomføres. De er ofte lagt opp på en smart måte som dessverre mange biter på. Det er all grunn til å advare og tenke seg nøye om før de laster ned og installerer noe fra en lenke i for eksempel en SMS eller gir fra seg personlige opplysninger, sier seniorrådgiver i Norsis (Norsk senter for informasjonssikring), Vidar Sandland, til Nettavisen.

Typiske henvendelser som kan være forsøk på SMS-svindel

Ofte ser vi gjengangere på henvendelser som er knyttet til svindel via SMS. Vær oppmerksom på at disse metodene kontinuerlig utvikles og avanseres ytterligere dess mer vi blir oppmerksomme på faresignalene.

Du får SMS med informasjon om at det har blitt forsøkt levert en pakke til deg, eller at du har fått et sporingsnummer på leveransen din.

Du får varsel om ubetalte regninger som må betales umiddelbart.

Du får tilbudet om å delta i falske konkurranser der du kan vinne premier.

Melding om at noen har forsøkt å legge igjen en talemelding.

Melding om at en eller flere av kontoene dine har blitt sperret.

Ifølge undersøkelse gjort av Norsis er det unge som går lettest på SMS-svindler.

Undersøkelsen avdekket også at annenhver nordmenn hadde mottatt en SMS som av stor sannsynlighet var svindel-SMS. De fikk da typisk en lenke hvor de ble bedt om å oppgi personopplysninger. I samme undersøkelse viste det seg at hele 18 prosent av de som hadde gitt i fra seg personopplysninger var i aldersgruppen 18-29 år.

Hvem som er i målgruppa for SMiShing-angrep er imidlertid ofte tilfeldig. I noen tilfeller kan det være rettet spesifikt mot mennesker innenfor en organisasjon, i et geografisk område eller kunder av en spesifikk mobilnettleverandør.

Svindlerne misbruker gjerne kjente merkenavn når de sender ut svindelmeldinger, ettersom at det øker sjansen for at man stoler på avsenderen. Tatt i betraktning at disse meldingene går til tusenvis av mennesker, er det stor mulighet for at noen av mottakerne enten har et kundeforhold eller venter på en henvendelse fra selskapet. Dette kan typisk være Posten, DNB, Skatteetaten eller andre kjente, store og anerkjente aktører.

Vallesverd har jobbet med anti-svindelarbeid i årevis og leder nå ekspertgruppen som arbeider mot digital svindel med Økokrim og Finans Norge.

– Vær kritisk til alle lenker i en SMS. Dette gjelder selv om du venter en SMS med for eksempel pakkeinformasjon. Vær oppmerksom på at SMS-en også kan blande seg inn under de vanlige meldingene du mottar fra en kjent avsender. Ikke trykk på lenken før du har sjekket den, og dersom du er i tvil må du ikke trykke på den i det hele tatt, forteller han til Nkom.

Dersom du mottar en lenke via SMS, burde du som nevnt alltid sjekke om den er trygg før du trykker på den. Dette kan du enkelt gjøre på Nummersøk Norge og via vår app. Her kan du både sjekke avsender og lenken du har fått tilsendt. På denne måten kan du alltid være sikker på at du ikke havner i svindel-fella.

Gjennom hele 2021 opplevde en rekke Android brukere å bli utsatt for et mobilvirus som innhentet personlig info og betalingsdetaljer.

Viruset fikk navnet Flubot, og da det først dukket opp på norske Android-mobiler ble det spredt via meldinger som varslet om postpakker som ikke kunne leveres. Dette viruset er fortsatt en trussel den dag i dag, med falske talemeldinger i fokus.

Typisk vil man få en SMS og gjennom lenken bli sendt til en nettside som sier at man har fått en talepost. Deretter får man beskjed om å laste ned en app for å høre taleposten.

– Har du en Android-mobil, vil du få opp det som ved første øyekast ser ut som en Telenor-side. Her får du beskjed om å laste en “app” for å høre på meldingen - og det er denne som er selve viruset, forklarer Thorbjørn Busch, senior sikkerhetsrådgiver i Telenor.

Advarer om økning i svindelforsøk før jul

Posten har nylig gått ut og advart om en forventning i økning av andel svindelforsøk nå, spesielt før jul og andre høytider hvor det handles spesielt mye. Typisk får mottakeren en SMS for de blir bedt om å klikke på en lenke for å fylle ut leveringsadresse til en pakke som skal ha ankommet.

Før kunne man gjerne avsløre svindelforsøket ved dårlig språk. Nå har også språket blitt mye bedre og svindlerne misbruker hyppigere logoer som gjør det hele mer troverdig.

På råd angående hvordan man skal unngå denne type svindel, svarer pressesjef i Posten Norge Kenneth Tjønndal Pettersen følgende:

– For å være helt sikker, så bruk appen til Posten Norge, eller gå via vår hjemmeside. Er du fremdeles skeptisk: kontakt kundeservice.

Tidligere når det har vært spesielle hendelser, som Black Friday, har det blitt rapportert så mye som 165 000 blokkerte svindelmeldinger fra leverandørene av mobiltelefoni.

SMiShing: dette er faresignaler du burde være obs på

Skrivefeil eller rare formuleringer i SMSen eller lenken.

Sjekk avsenderen SMSen kommer ifra. Avsenderen er ofte ukjent - men ikke alltid.

Meldingen kommer overraskende og uventet.

Du oppfordres til å trykke på en lenke.

SMSen spiller på hastverk og dårlig tid til å utføre handlingen.

Avsender i SMS oppfordrer til å gi ifra seg sensitive personopplysninger.

Tips til deg som allerede har trykket på lenken

Dersom du har trykket på lenken i en svindel-SMS er det viktig å handle raskt. Det anbefales å endre passord på alle tjenester og nettsider knyttet til mobilen din umiddelbart.

Videre burde mobilen helst tilbakestilles til fabrikkinnstillinger. Dette kommer av at nettsiden lenken førte til, kan ha installert skadelig programvare på telefonen. Det er viktig at når du gjenoppretter sikkerhetskopien, er det en sikkerhetskopi fra før du ble utsatt for svindelen. 

Har du blitt utsatt for Flubot-svindelen er det mulig å slette Flubot-appen ved først å starte Andorid-mobilen i sikkermodus.

Har du mottatt en melding som gjør deg skeptisk kan man gjerne rapportere inn dette. Da kan du ta kontakt med leverandøren av mobilabonnementet ditt. Dette kan bidra til å hjelpe slik at de kan legge inn spamfiltre i sine systemer som forhindrer at svindlerne lykkes i å lure andre.

Mange cybereksperter spår en økning av SMiShing i fremtiden, så det er viktig å holde både seg selv og de rundt seg oppdatert på hvordan man kan unngå denne svindelmetoden.

Har du fått tilsendt en uforventet SMS på telefon? Da kan du være utsatt for SMS-svindel. Les om faretegn og tips for å unngå å bli lurt. 

Har du fått en SMS med en lenke som du synes ser mistenkelig ut? Da er det en stor mulighet for at noen forsøker å lure det. Det snakkes mye om svindel e-poster og phishing, men vi ser stadig en økning i SMS-svindel, også kalt SMiShing. 

Slik beskytter du deg mot svindlere

Hold deg oppdatert på svindelforsøk. Vi gir deg informasjon om telefonsvindel, nettsvindel, phising og andre svindel-metoder slik at du reduserer sjansen for å havne i en uheldig situasjon.

Stor økning i deepfake-svindel på telefon kan skape mareritt

Rundt 1,5 millioner nordmenn ble utsatt for svindel i 2022

1 av 4 utsatt for nettsvindel i Norge: Slik forsøker de å lure deg!

Nyeste Artikkler

Kategorier

Beskytt din telefon