Har du mottatt et fantastisk jobbtilbud med høy lønn som kan utføres fra godstolen i ditt eget hjem? Da er sjansen stor for at du har kommet i kontakt med en falsk arbeidsgiver som forsøker å lure til seg sensitiv informasjon.


– Falske stillinger og falske jobbsøkere er i ferd med å bli noe alle som søker jobb og alle arbeidsgivere må være klar over, har sikkerhetsekspert Jelle Wieriga i IT-sikkerhetskonsernet KnowBe4 tidligere uttalt i en pressemelding.

 har vært et velkjent fenomen i store deler av verden. Vi opplever nå at den kyniske svindelmetoden blir mer og mer utbredt i Norge.

Kriminelle drar nytte av den økonomiske situasjonen

Tall fra OsloMet viser at flere sliter med å få endene til å møtes. I august 2023 ble hele 49 prosent av alle norske husholdninger kategorisert som å ha en utrygg økonomi, der 6 prosent befinner seg på et bekymringsfullt nivå. Dette er en stor økning sammenlignet med for to år siden. Da befant 35 prosent seg i en utrygg økonomisk situasjon, og kun 2 prosent var ille ute.

I en periode der økonomien er dårligere, er det desto mer fristende å takke ja til et tilbud om lettjente penger. Dette drar de kriminelle nytte av. Thorbjørn Busch, sikkerhetsrådgiver i Telenor, forteller at kriminelle stadig blir mer profesjonelle i sitt arbeid og råder folk til å være skeptiske.

– Det er ingen snille tanter og onkler der ute som vil gi deg mye penger for lite arbeid, sier Busch til NRK.

I mange tilfeller hevder svindlerne å representere velkjente selskaper. De oppretter falske nettsider som er nærmest identiske med de aktuelle selskapene og lyser ut en stilling med svært gode betingelser.

– Her loves du gull og grønne skoger, men kan i stedet ende opp med å bli frarøvet store pengesummer og personlig informasjon, forklarer Busch.

For mange kan den utlyste jobben virke som drømmejobben. En søknad mekkes raskt og sendes avgårde, i håp om å ikke gå glipp av den eventyrlige muligheten. På en usedvanlig kort behandlingstid er søknaden vurdert og jobben tilbys, ofte over mail eller chat. Da er det bare ett steg til som må gjennomføres:

– Søkeren blir tilbudt jobben, men svindleren vil så fortelle at det må gjennomføres en bakgrunnssjekk. Denne må søkeren selv betale for, med beskjed om at beløpet vil refunderes i etterkant, forteller Wieringa.

Dette er penger du trolig aldri vil se igjen.

Jobbsøknad til Utenriksdepartementet viste seg å være rekrutteringssvindel

Det er ingen grense for hvilke selskaper svindlerne utgir seg for å være. I 2020 var det søkere til Utenriksdepartementet (UD) som var i ilden, hvor flere søkere til aspirantopptaket i utenrikstjenesten ble utsatt for svindel.

UD kjøpte rekrutteringstjenester fra JobbNorge, som la ut stillingen i en avis. Gjerningsmennene klarte å svindle til seg dataen og få tilgang til søkerlisten. Med denne listen kalte de inn søkerne. I forkant av intervjuet ble søkerne bedt om å bekrefte 

– Vi oppdaget det fort og fikk ryddet opp fort så vi fikk begrenset skadene betydelig, sier Jan Solhaug, country manager i Grade. Han var daglig leder i JobbNorge da hendelsen fant sted og forteller at selskapet ikke opererer med BankID.

Dette er varseltegn du bør se etter ved rekrutteringssvindel

Hvis du mottar et jobbtilbud som høres for godt ut til å være sant, er det mest sannsynlig det. Det er lite tenkelig at en arbeidsgiver forespør om sensitiv informasjon eller at du får et jobbtilbud uten å være gjennom noen intervjuer i forkant.

Usikker på om du er blitt kontaktet av en falsk arbeidsgiver? Her er tegnene du bør se etter:

Er du blitt tilbudt en jobb med høy lønn for minimalt med arbeid? Da er du i fare for å være utsatt for 

. Hvorfor skal en arbeidsgiver ha en interesse av å “dele ut” penger?

Ofte bruker svindlere kjente og store selskaper som kamuflasje, men sender fra en ikke-relatert e-postadresse eller et utenlandsk nummer. Dobbeltsjekk at denne informasjonen stemmer!

Er jobbeskrivelsen utydelig? Blir du tilbudt jobben uten tilstrekkelig med intervjurunder? Eller blir du beskrevet som den “perfekte kandidaten"? Det finnes mange faretegn. Ikke gå videre med søknaden dersom du er i tvil.

Svindlere går tilstrekkelig til verks for å få det til å virke som at selskapet er legitimt. En velutviklet nettside med godt norsk språk er ingen bevis på at det er en pålitelig aktør bak jobbannonsen. Ofte ender nettadressen også med noe annet enn .no eller .com.

Aldri oppgi sensitiv informasjon eller bankdetaljer

. En gjenganger er å fiske ut informasjon gjennom å gjennomføre en bakgrunnssjekk.

Svindlere tar i bruk kunstig intelligens i større grad og kommer stadig med nye metoder for å lure folk for penger. Derfor gjelder det å være på tå hev!

Søk opp lenken eller nummeret på forhånd

Er du blitt kontaktet av en som hevder å være en rekrutterer på telefon eller 

? Da kan du gjøre deg selv en bjørnetjeneste ved å søke opp nummeret før du svarer. Med 

 vil du få beskjed om hvem som ringer mens anropet pågår. Du kan også lime inn en lenke dersom dette er mottatt, som gir deg svaret på om det er trygt å trykke inn på lenken eller ikke. På den måten kan du beskytte deg selv.

Flere utsettes for rekrutteringssvindel der falske arbeidsgivere forsøker å stjele til seg sensitiv informasjon. Slik unngår du å havne i fellen. 

Rekrutteringssvindel øker: Lokker søkere med gunstige tilbud!

Er du en av dem som har fått en mistenkelig e-post eller SMS hvor du må klikke på en lenke, åpne et vedlegg eller oppgi personlig informasjon? Da er det en stor sannsynlighet for at du har blitt utsatt for et forsøk på phishing.

Phishing, på norsk kalt «nettfisking», er en betegnelse på digital snoking eller «fisking» etter noen sin sensitive informasjon. Dette kan være for eksempel passord, bankinformasjon eller kredittkortnummer. Phishing-metoder kommer via både e-post, sms, telefon og sosiale medier. De fleste angrepene skjer imidlertid via e-post og telefon.

Phishing foregår gjerne på følgende måte: en angriper forsøker å lure deg til å utføre en handling. Dette kan være å åpne et e-postvedlegg, klikke på en lenke eller betale en regning. Det er rett og slett en form for sosial manipulering, og konsekvensene kan bli store. Forsøkene på manipulering er typisk knyttet til frykt, tillit, tidspress eller fristelser.

Det anslås at årlig svindles mellom 8000 og 10 000 nordmenn på grunn av phishing. DNB og deres kunder tapte totalt 176 millioner kroner til svindel i 2022. Dette beløpet i seg selv er ganske alarmerende. Ifølge svindeleksperten i DNB, Sebastian Takle, har ikke bare antallet saker økt drastisk, men også summene kunder blir svindlet for økt.

– For noen år tilbake lå snittet på rundt 20 000 - 50 000 kroner. Nå ligger snittet på rundt 120.000 kr i phishing-saker, men flere har mistet millioner, sier Takle.

IT-selskapet Cloudfare publiserte også nylig en trusselrapport om phishing, som konkluderer med at phishing fremdeles er svært utbredt, og faktisk fortsetter å øke kraftig som følger av den høye suksessraten.

Det er i dag absolutt ikke uvanlig å bli utsatt for phishing-forsøk. Det er ingen tydelig målgruppe. Phishingangrep kan være både rettet mot enkeltpersoner eller bedrifter.

Mange av angrepene er automatisert, slik at de skal nå ut til så mange som mulig. Heldigvis har økt bevissthet rundt temaet gjort at mange i dag klarer å unngå å bli utsatt for phishing.

– Årsaken til at metoden funker godt nok til å bli brukt er at den sendes ut til veldig mange. Selv om de fleste forsøkene mislykkes, gjør mengden utsendinger at den likevel er lønnsom for de kriminelle,» sier IT-sikkerhetssjef i Frende Forsikring, Tron Ingebrigtsen.

I løpet av de siste årene har flere blitt utsatt for ID-svindel. Dette oppstår ved at svindlere utgir seg for å være noen andre i håp om at ofrene gir fra seg sensitiv informasjon, som blant annet BankID.

– Siden 2020 har vi sett en tidobling i antallet personer som har fått kontoene sine tømt etter svindel med BankID, sa Tina Jerstad i Tenerity, et selskap som hjelper folk som har blitt rammet av ID-tyveri, til Finansavisen i fjor høst.

Bare i forrige uke møtte en mann i 20-årene til Oslo tingrett. Ved å lure til seg BankID fra flere personer har han klart å tappe store beløp ut fra ofrenes konto. Ett av ofrene ble nesten 4 millioner kroner fattigere etter en telefonsamtale med mannen.

Fra nettbank-tilgang til forbrukslån-svindel

Med tilgang til ofrenes nettbank har svindlere flere måter å stjele penger på. I de siste årene ser vi at flere bruker denne informasjonen til å ta opp lån i ofrenes navn, der pengene blir sendt til sine kontoer. Dette omtales gjerne som forbrukslån-svindel.

Shadi Maleki Ghozlo er en av mange personer som er blitt utsatt for dette. Selv om hun hadde avsluttet sitt kundeforhold til DNB, klarte gjerningsmannen å ta opp lån i flere forbrukslånsbanker via hennes DNB-konto. Dette resulterte i flere millioner i gjeld og gjeldskrav fra hele 12 ulike banker.

Å bli utsatt for phishing kan ramme deg både økonomisk og psykisk. Det beste forebyggende du kan gjøre for å beskytte deg mot phishing er å vite hva du ser etter.

Her er noen tips til hvordan du kan identifisere et phising-forsøk:

: phishing-mail inneholder som regel mistenkelige lenker og vedlegg. Man må for all del ikke åpne disse.

: Ofte vil svindlerne forsøke å få det til å se ut som det kommer fra et anerkjent selskap, men når man ser på e-post avsenderens mailadresse kan man ofte spore at det ikke er tilfelle. Domenet samsvarer ikke med avsender.

: Hvis meldingen har åpenbare stavefeil og dårlig grammatikk kan det være et tegn på phishing. Dette kommer av at tekstene er oversatt fra et fremmed språk til norsk for å virke troverdig.

: Vær obs på e-poster som krever at du må klikke på noe, åpne et vedlegg eller link. Ofte vil det være snakk om at du må handle nå for å unngå en form for ulempe eller straff. På denne måten blir man tvunget til å handle raskt og ikke tenke så mye over det før man gjør handlingen, og tenker på konsekvensene. Et godt tips når du får en melding eller mail som virker mistenkelig: ta deg god tid til å se over og unngå raske handlinger.

: Dersom du får mail fra en ukjent eller ny avsender som du ikke kjenner til, ta deg tid til å undersøke ekstra nøye. I jobbsituasjon gjelder dette spesielt, visst mailen kommer på jobbmail og det er noen ukjente utenfor organisasjonen.

: En organisasjon eller person som forsøker å nå deg burde i de fleste tilfeller vite navnet ditt. Phishingmeldinger kan typisk starte med «Kjære madam», «Kjære sir» eller «kjære kunde».

Dette gjør du hvis du tror du har blitt utsatt for phishing

Dersom du har mistanke om at du har blitt utsatt for et phishing-angrep, er det noen grep man kan gjøre for å minimere skaden som blir gjort.

Få en oversikt over angrepet, tenk over hvilke handlinger som har blitt gjort og hvilken informasjon som har blitt delt. Vær spesielt oppmerksom dersom du har delt passord eller kontoinformasjon. Dersom du delte kortinformasjon, burde bank kontaktes for å få sperret kort.

Endre passord på alle kontoer du mistenker kan være berørt. Dersom du har samme passord på flere ulike typer kontoer, endre alle som har samme type passord og lag unike passord for hver konto.

Aktiver totrinns kontroll på de kontoer der det er mulig. Dette gjør det vanskeligere for svindlere/hackere å få tilgang på kontoen din.

Hvis angrepet har skjedd på jobbkonto eller noe relatert til en organisasjon, burde IT-ansvarlige varsles.

Dersom du har mistet penger burde bank kontaktes, ved betydelig høyere summer burde også politi kontaktes. Det samme gjelder om du har blitt utsatt for identitetstyveri.

Vi kommer langt med litt sunn fornuft og ekstra årvåkenhet

Det som er viktig å tenke på er at det er så og si umulig å unngå å bli utsatt for forsøk på phishing. Dette er noe vi sannsynligvis kommer til å fortsette å se i fremtiden, men heldigvis kan sunn fornuft stoppe nesten alle svindelforsøk.

Er tilbudet eller informasjonen for godt til å være sant? Da er det en stor sannsynlighet for at det er svindel. Er du i tvil om linken eller henvendelsen du har fått er reell, logg deg heller inn på den offisielle nettsiden til aktøren eller ta kontakt med deres kundeservice.

Dersom du mottar en lenke, enten det er via SMS eller e-post, bør du søke opp lenken i forkant for å finne ut av om det er trygt å trykke videre på den. Dette kan du gjøre på 

. Gjennom appen vil du også få opp informasjon om hvem som ringer deg mens det ringer. På den måten vet du om det er trygt å ta opp telefonen eller ikke.

Mange nordmenn har tapt flere millioner kroner på phising-svindel. I fjor tapte DNB og deres kunder totalt 176 millioner kroner. Slik beskytter du deg!

Tusenvis av nordmenn utsettes for phising-svindel årlig

Banksvindel er en form for bedrageri som involverer kriminelle forsøk på å lure penger fra en bank, dens kunder eller andre finansielle institusjoner. Det er mange forskjellige metoder og taktikker som brukes i banksvindel, og de har blitt stadig mer avanserte med utviklingen av teknologi. Her er noen vanlige former for banksvindel

Banksvindel

Spoofing er en svindelmetode der svindlere manipulerer telefonnummer-ID for å skjule identiteten deres og lure mottakere til å svare på eller returnere anrop. Denne teknikken brukes ofte i forskjellige telefonbaserte svindler, inkludert phishing, stemme-phising eller at de prøver å etterligne noen.

I en sånn svindel, bruker svindleren vanligvis teknologi for å endre oppringer-ID-en som vises på mottakerens telefon, slik at det ser ut som om anropet kommer fra en pålitelig kilde, for eksempel en offentlig tjeneste, finansinstitusjon eller legitim virksomhet. Her har blant annet Politiet, Posten, Skatteetaten og NAV vært utsatt for denne typen svindel. Ved å utgi seg for en kjent tjeneste, tar svindleren sikte på å vinne offerets tillit og overtale dem til å avsløre sensitiv informasjon, for eksempel personlige Bank-ID, personlige opplysninger, kontonumre eller passord.

Forfalskning kan også innebære falske telefonnumre som etterligner lokale landskoder eller kjente prefikser, noe som ytterligere forsterker illusjonen om legitimitet. I tillegg kan svindlere bruke taktikker som "naboforfalskning", der det forfalskede nummeret ligner mottakerens eget telefonnummer, noe som øker sannsynligheten for at anropet blir besvart.

Spoofing-svindel kan ha ulike former, inkludert falske anrop som truer med rettslige skritt, falsk teknisk support som hevder å fikse datamaskinproblemer, eller uredelige anrop som tilbyr falske premier eller rabatter. I noen tilfeller brukes forfalskning sammen med annen svindel, for eksempel Wangiri, der svindleren bruker forfalskede numre for å lokke ofre til å returnere tapte anrop til premium- eller internasjonale numre.

For å beskytte mot nummerforfalskning er det viktig for forbrukere å være årvåkne og skeptiske til uønskede anrop, selv om anrops-ID-en virker legitim. De bør avstå fra å dele personlig eller privat informasjon over telefon med mindre de har bekreftet innringerens identitet gjennom en pålitelig kilde. Politiet har gått ut og sagt at de aldri kommer til å be noen bekrefte Bank-ID over telefon.

Reguleringsmyndigheter og telekommunikasjonsselskaper tar også skritt for å bekjempe forfalskning ved å implementere standarder for anropsautentifisering, som tar sikte på å verifisere ektheten til anrops-ID-en og oppdage falske anrop. Å øke bevisstheten blant forbrukere om utbredelsen av forfalskning og lære dem om hvordan de kan gjenkjenne og unngå forfalskning, er fortsatt avgjørende for å redusere virkningen av denne villedende praksisen. I tillegg kan enkeltpersoner bruke anropsblokkerende apper eller tjenester som identifiserer og filtrerer ut mistenkte falske anrop basert på mønstre, databaser og kjente svindelnumre.

Med Nummersøk Norge-appen kan du enkelt se hvem som ringer, og blokkere uønskede anrop. Last ned i dag og prøv nå!

Spoofing er en svindelmetode som øker sterkt, les hvordan du kan beskytte deg. 

Avslører svindel - Den villedende praksisen bak manipulering av anrops-ID

Ringer et norsk nummer du ikke gjenkjenner? Det kan være spoofing!

At svindel via nett er et problem er nok de fleste klar over. Men akkurat hvor stort problemet har blitt er nesten vanskelig å forstå. En fersk undersøkelse viser at hver fjerde nordmann er blitt utsatt for 

, og det er ingen grunn til å tro at tallene skal gå ned i tiden som kommer.

– Det er veldig alvorlig at så mange rapporterer å ha blitt utsatt for digital svindel eller ID-tyveri. Vi vet at det er veldig belastende for den enkelte, men det er også alvorlig for samfunnet som helhet, sier Johannes Vallesverd, seniorrådgiver i Nkom og leder av en ny ekspertgruppe mot nettsvindel, i en pressemelding.

Organiserte kriminelle nettverk står bak nettsvindel

Flere plattformer sammen gir ofte større trussel

Nettsvindlere gir seg ut for å være fra banken eller politiet

Det er gjerne godt organiserte kriminelle som står bak digital svindel - og de har en stor verktøykasse. De kan nå oss via e-post, sosiale medier og falske nettsider. Metodene blir bare mer og mer utspekulerte i takt med digitaliseringen av samfunnet vårt. Utfordringen er at med økt bruk av kunstig intelligens vil det være vanskeligere på sikt å oppdage 

Økokrim mener digitale bedragerier er en betydelig samfunnstrussel.

– Aktørene kan være svært kyniske og bedrar blant annet målrettet eldre mennesker som kan ha lav teknologisk kompetanse, mener Økokrim.

Det er også enklere enn noensinne for kriminelle uten tekniske ferdigheter til å kjøpe seg tilgang til avanserte angrepsverktøy og programvare for å utføre digital svindel. Vi har allerede sett skremmende eksempler på at kunstig intelligens roboten ChatGPT kan brukes til å kode programvare til å skrive troverdige tekster brukt i Phishing-eposter.

Ofte er det en kombinasjon av flere plattformer og kanaler som gjør at de klarer å svindle deg på en mest mulig effektiv måte.

Dette kan være for eksempel at de bruker mail for å komme i kontakt med deg. Deretter får de deg til å oppgi passord eller BankID for å komme inn på en ny plattform, som banken din, der de videre får tilgang på kontoene dine.

– De sakene vi kjenner til der folk er blitt fralurt store pengesummer, gjerne i millionstørrelse, har som regel involvert flere av disse kanalene, uttaler Thorbjørn Busch, sikkerhetsrådgiver i Telenor.

Dess flere plattformer svindlerne får tilgang på, jo større kontroll får de. I kampen mot svindel er det viktig å vite hvor og hvordan det er størst sannsynlighet for å bli lurt.

– Svindelgjengangerne er phishing på SMS, Messenger og Whatsapp og phishing på e-post, hvor svindlerne “fisker” etter info, og forsøker å lure ofrene til å foreta handlinger som å trykke på lenker og oppgi informasjon, sier Vallesverd i nKom.

En av mange måter svindlerne skaffer tillit på, er å utgi seg for å være fra for eksempel banken eller politiet.

For kort tid siden ble eldre personer svindlet for hele 5 millioner kroner av svindlere som utga seg for å være fra banken eller politiet. Måten de gikk frem på var at de ringte for å opplyse om at de var i ferd med å bli svindlet, og at noen hadde kontroll på bankkontoene deres.

Videre har svindlerne sagt at de ønsker å hjelpe de eldre, og har da klart å skaffe sensitive opplysninger som bankkontonumre, BankID og passord. På denne måten hadde de klart å lure store pengebeløp ut fra en rekke ofre.

Politiinspektør Rune Ottestad oppgir at hverken politiet eller banker aldri vil be om 

Det at svindlerne forsøker å stresse deg ser vi både i dette tilfellet og i de fleste tilfeller av 

– Målet er å stresse deg såpass mye at du ikke får tenkt deg om to ganger. Da glemmer du også alt du har lært om å være forsiktig på nett - og gir i praksis de kriminelle tilgang på kontoen din, sier Busch til Telenor.

Slike situasjoner hvor vedkommende prøver å få deg til å ta raske beslutninger i stressede situasjoner er verdt å være ekstra oppmerksom på. Ofte blir vi så overrasket over henvendelsen at vi ikke rekker å tenke med sunn fornuft, og da kan skaden allerede være gjort.

IT-ekspert Jonny Rein Eriksen mener at vi kan lære mye av nabolandene våre, og da spesielt svenskene. Sverige hadde i 2017 en stor svindelbølge der bankkunder ble oppringt og lurt til å godkjenne 

, som gjorde at de satte inn nettopp dette tiltaket.

I Sverige har de nemlig innført QR-koder som har vist seg å hjelpe mye i kampen mot svindel, og dette har nærmest eliminert muligheten til å logge inn på et nettsted via en telefonsamtale.

– Det vi vet er at profitten til svindlerne falt fra 40 millioner svenske kroner til ca 4 millioner kroner per måned, spesifikt når det gjelder vishing-svindel, og det er metoden som sto for nesten alt av svindel, sier Jan Olsson, ekspert på nettbedrageri i det svenske politiet.

BankID Norge: – Kan være med å stanse svindelen

BankID Norge stiller seg positive til forslagene om å innføre QR-koder som en del av løsningen i 

Det er blant annet snakk om å innføre tiltak som gjør at man bruker en app i nærheten av datamaskinen der kunden blir logget inn. På denne måten eliminerer man risikoen der det er en fysisk avstand mellom svindler og offer. Om dette er QR-koder eller andre type metoder gjenstår fortsatt å se.

Det ble nylig klart at Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet), Økokrim og Finans Norge har etablert en ekspertgruppe mot digital svindel. Bakgrunnen for dette er at Finanstilsynet rapporterte svindeltap i bankene på over 600 millioner kroner i 2022. Av dette beløpet var ca halvparten resultatet av sosial manipulasjon.

Tiltakene som gjøres nå vil forhåpentligvis ha en god effekt på sikt og bekjempe det høye omfanget av nettsvindel. Inntil da er det eneste vi kan gjøre er å bruke den kunnskapen vi allerede har og holde oss oppdatert for å unngå at svindlerne får fortsette i samme tempo som tidligere.

Generelt vil det å være i stand til å vurdere troverdigheten til et menneske som man kommer i kontakt med på nettet være sentralt for hvorvidt man er utsatt for å bli svindlet eller ikke.

– Er du bevisst på hva de kriminelle er ute etter, og hvordan de prøver å lure deg, reduseres sjansen for at du blir lurt. Snakk også om dette med dine nærmeste, som kanskje ikke er like oppdaterte, forteller Busch.

Selv om det ikke er mulig å 100% beskytte seg mot 

, er det heldigvis en rekke tiltak man kan gjøre for å minimere risiko:

Aldri gi fra deg person- eller kontoopplysninger til noen som henvender seg på e-post eller sosiale medier for eksempel.

Aldri gi fra deg passord til noen som spør om dette.

Dersom du mistenker svindelforsøk, ignorer mail eller andre henvendelser du mottar.

Sjekk avsenders e-postadresse dersom du er usikker på om det er en reell henvendelse.

Dersom du mottar en lenke burde du søke opp lenken i forkant for å finne ut av om det er trygt å trykke videre på den. Dette kan du gjøre på 

Har du opplevd å bli utsatt for nettsvindel? Da er du ikke alene. En fersk undersøkelse viser at hver fjerde nordmann er blitt utsatt for svindel.

Mobilene, nettbrettene og datamaskinene våre er en fantastisk inngangsport til en hel verden av kommunikasjon, informasjon og underholdning. Mange frykter imidlertid den stadig økende trusselen som kommer ved å være på nett - nemlig nettsvindel. 

1 av 4 utsatt for nettsvindel i Norge: Slik forsøker de å lure deg!

Olga-bedragerier er en fellesbetegnelse for 

, typisk rettet mot eldre mennesker. Metoden går ut på at svindlerne systematisk velger ut og kontakter kvinner med navn som er vanlige for de eldre generasjonene, som for eksempel Olga. Deretter vil bedragerne forsøke å lure til seg sensitiv informasjon og BankID fra kvinnene.

– Eldre er en sårbar gruppe og et yndet mål for svindlere, sier sikkerhetsrådgiver i Telenor Thorbjørn Busch.

Olga-svindel skjer gjerne på følgende måte: de kriminelle utgir seg for å være banken eller en annen kjent aktør, og tar kontakt med offeret via telefon. Deretter får de typisk vedkommende til å 

oppgi passord, personopplysninger og BankID

I enkelte tilfeller hører vi også om ofre som får beskjed om at de er i ferd med å bli svindlet, og at vedkommende som ringer skal hjelpe dem ut av krisen. Sannheten er at vedkommende selv er svindleren, og lite vet offeret at de snart skal få seg en uhyggelig overraskelse i nettbanken.

I en av de største Olga-sakene ble to menn avslørt i å ha deltatt i 65 grove 

, der et svimlende beløp på totalt 17,8 millioner kroner ble frastjålet. Denne saken var også i stor grad årsaken til at Olga svindel-navnet ble satt for denne type svindel, da hele seks av ofrene het Olga.

I et annet tilfelle oppga en svindler seg for å være i fra politiet da han ringte ofrene.

– Han har utgitt seg for å være politi og lurt ofrene til å oppgi sensitiv informasjon. Deretter har han brutt seg inn i norske nettbanker, forteller Rune Skjold, som er seksjonsleder for økonomi og spesialetterforskning, til NRK om hendelsen.

Etter å ha vært på rømmen i 2 måneder ble mannen pågrepet i London.

I løpet av første kvartal av året stoppet Telia hele 9 millioner svindelforsøk via telefon rettet mot norske telefonkunder.

 og spoofing fortsatt er svært aktuelle svindelmetoder, og vi har stoppet drøye en million flere samtaler sammenlignet med siste kvartal i 2022, sier Øivind Kristiansen, svinelekspeert i Telia.

Spoofing går ut på at det originale (ofte utenlandske) telefonnummeret erstattes med et kjent norsk nummer. Dette kan være nummeret til politiet eller banken.

Wangiri er en svindelmetode der man blir oppringt av utenlandske numre direkte. Svindlerne tjener gode penger på at man ringer tilbake disse anropene.

Foruten om de praktiske utfordringene som er konsekvensen av å bli utsatt for svindel, snakkes det lite om de psykiske etterfølgende.

I behandlingen av en svindelsak kom det frem at ofrene fortalte om en betydelig skam, tillitssvikt, angst og depresjon i etterkant av svindelen, rundt to år etter at svindelen fant sted.

Det kan være fort gjort å føle seg dum eller naiv etter å ha blitt svindlet, men sannheten er jo at svindelerne virker svært troverdige. I enkelte tilfeller klarer til og med svindlerne å misbruke bankene og politiets nummer.

Petter Dines Olsen jobber som advokat i HELP, og hjelper mennesker som har blitt utsatt for svindel.

– Det kan skje hvem som helst. Det er også det jeg forteller svindelofrene jeg hjelper. Man skal ikke skamme seg, dette kan skje den beste, sier Petter.

De eldre som utsettes for Olga-Svindel kontakter gjerne banken i håp om å få tilbakebetalt det tapte beløpet. Til tross for at bankene som hovedregel skal stå ansvarlig dersom kundenes kontoer tømmes av noen andre enn de selv, skjer det likevel dessverre at bankene ikke ønsker å ta ansvar.

I slike saker mener bankene at kunden har handlet kritikkverdig.

“God kundebehandling fra bankenes side plasserer ansvaret på svindleren, ikke på svindelofferet” - Tone Molvær Berset, juridisk direktør i Forbrukerrådet.

For et drøyt år siden skjedde det likevel en vending, og en kvinne som ble svindlet for 140 000 kr vant høyesterettsaken mot Sparebank 1. Med denne seieren kunne mange svindelofre puste lettet ut.


– Dette vil lette livssituasjonen for svært mange svindelofre i Norge. Med denne dommen stadfester Høyesterett at banken ikke kan lempe ansvaret over på forbruker når de utsettes for kynisk og profesjonell svindel, fortsetter juridisk direktør i Forbrukerrådet, Tone Molvær Berset.

Det viktigste tiltaket av dem alle: - Aldri del personopplysninger over telefon

Et viktig tiltak i kampen mot såkalte Olga-svindler er det svært viktig å holde de eldre opplyst om potensielle trusler. Dette gjelder spesielt når ukjente nummer ringer, og det å vite hva som skal til for å gjenkjenne en potensiell svindel.


Skal man huske én regel for å beskytte seg mest mulig mot denne type svindel, er det å aldri oppgi passord, BankID eller annen sensitiv informasjon til noen som ringer. En ansatt i banken ville aldri ha ringt og ønsket denne type informasjon over telefon.


Med Nummersøk Norge sin app har du en ekstra beskyttelse mot svindlerne. Gjennom appen vil du få opp informasjon om hvem som ringer deg, mens det ringer. På den måten vet du om det er en reell mulighet for at det kan være svindlere, og om det er trygt å ta opp telefonen. Dette gjelder også ved 

Eldre er en sårbar gruppe, som gjør dem attraktive for svindelforsøk. Les hva Olga-svindel er og hvordan du unngå å bli utsatt for svindel.

I opphavet av den stadig økende digitale svindelbølgen finner vi en av de mest kyniske av dem alle. I jakten på penger går de kriminelle etter eldre damer. Dette er Olga-svindel og slik rammes eldre mennesker. 

Olga-Svindel: - En kynisk utnyttelse av eldre

SMS-svindel eller SMiShing skjer ved at offeret mottar en SMS som ser tilsynelatende normal ut. SMSen inneholder da en lenke, der det fiskes etter personlig informasjon eller det oppfordres til en handling som skal utføres av deg.

Budskapet i svindel-SMSene vil gjerne inneholde dagligdagse og helt vanlige ting, som regninger eller sporings- og hentemeldinger fra “Posten” eller andre aktører.

Forskjellene på reelle SMS og svindel-SMS kan være små, og vanskelig å avdekke. I tillegg kan de enkelt sendes ut og nå mange mennesker på kort tid. Dette øker sjansen betraktelig for at flere vil gå i samme fella.

– Det viser med all tydelighet hvorfor denne type massesvindelkampanjer gjennomføres. De er ofte lagt opp på en smart måte som dessverre mange biter på. Det er all grunn til å advare og tenke seg nøye om før de laster ned og installerer noe fra en lenke i for eksempel en SMS eller gir fra seg personlige opplysninger, sier seniorrådgiver i Norsis (Norsk senter for informasjonssikring), Vidar Sandland, til Nettavisen.

Typiske henvendelser som kan være forsøk på SMS-svindel

Ofte ser vi gjengangere på henvendelser som er knyttet til svindel via SMS. Vær oppmerksom på at disse metodene kontinuerlig utvikles og avanseres ytterligere dess mer vi blir oppmerksomme på faresignalene.

Du får SMS med informasjon om at det har blitt forsøkt levert en pakke til deg, eller at du har fått et sporingsnummer på leveransen din.

Du får varsel om ubetalte regninger som må betales umiddelbart.

Du får tilbudet om å delta i falske konkurranser der du kan vinne premier.

Melding om at noen har forsøkt å legge igjen en talemelding.

Melding om at en eller flere av kontoene dine har blitt sperret.

Ifølge undersøkelse gjort av Norsis er det unge som går lettest på SMS-svindler.

Undersøkelsen avdekket også at annenhver nordmenn hadde mottatt en SMS som av stor sannsynlighet var svindel-SMS. De fikk da typisk en lenke hvor de ble bedt om å oppgi personopplysninger. I samme undersøkelse viste det seg at hele 18 prosent av de som hadde gitt i fra seg personopplysninger var i aldersgruppen 18-29 år.

Hvem som er i målgruppa for SMiShing-angrep er imidlertid ofte tilfeldig. I noen tilfeller kan det være rettet spesifikt mot mennesker innenfor en organisasjon, i et geografisk område eller kunder av en spesifikk mobilnettleverandør.

Svindlerne misbruker gjerne kjente merkenavn når de sender ut svindelmeldinger, ettersom at det øker sjansen for at man stoler på avsenderen. Tatt i betraktning at disse meldingene går til tusenvis av mennesker, er det stor mulighet for at noen av mottakerne enten har et kundeforhold eller venter på en henvendelse fra selskapet. Dette kan typisk være Posten, DNB, Skatteetaten eller andre kjente, store og anerkjente aktører.

Vallesverd har jobbet med anti-svindelarbeid i årevis og leder nå ekspertgruppen som arbeider mot digital svindel med Økokrim og Finans Norge.

– Vær kritisk til alle lenker i en SMS. Dette gjelder selv om du venter en SMS med for eksempel pakkeinformasjon. Vær oppmerksom på at SMS-en også kan blande seg inn under de vanlige meldingene du mottar fra en kjent avsender. Ikke trykk på lenken før du har sjekket den, og dersom du er i tvil må du ikke trykke på den i det hele tatt, forteller han til Nkom.

Dersom du mottar en lenke via SMS, burde du som nevnt alltid sjekke om den er trygg før du trykker på den. Dette kan du enkelt gjøre på Nummersøk Norge og via vår app. Her kan du både sjekke avsender og lenken du har fått tilsendt. På denne måten kan du alltid være sikker på at du ikke havner i svindel-fella.

Gjennom hele 2021 opplevde en rekke Android brukere å bli utsatt for et mobilvirus som innhentet personlig info og betalingsdetaljer.

Viruset fikk navnet Flubot, og da det først dukket opp på norske Android-mobiler ble det spredt via meldinger som varslet om postpakker som ikke kunne leveres. Dette viruset er fortsatt en trussel den dag i dag, med falske talemeldinger i fokus.

Typisk vil man få en SMS og gjennom lenken bli sendt til en nettside som sier at man har fått en talepost. Deretter får man beskjed om å laste ned en app for å høre taleposten.

– Har du en Android-mobil, vil du få opp det som ved første øyekast ser ut som en Telenor-side. Her får du beskjed om å laste en “app” for å høre på meldingen - og det er denne som er selve viruset, forklarer Thorbjørn Busch, senior sikkerhetsrådgiver i Telenor.

Advarer om økning i svindelforsøk før jul

Posten har nylig gått ut og advart om en forventning i økning av andel svindelforsøk nå, spesielt før jul og andre høytider hvor det handles spesielt mye. Typisk får mottakeren en SMS for de blir bedt om å klikke på en lenke for å fylle ut leveringsadresse til en pakke som skal ha ankommet.

Før kunne man gjerne avsløre svindelforsøket ved dårlig språk. Nå har også språket blitt mye bedre og svindlerne misbruker hyppigere logoer som gjør det hele mer troverdig.

På råd angående hvordan man skal unngå denne type svindel, svarer pressesjef i Posten Norge Kenneth Tjønndal Pettersen følgende:

– For å være helt sikker, så bruk appen til Posten Norge, eller gå via vår hjemmeside. Er du fremdeles skeptisk: kontakt kundeservice.

Tidligere når det har vært spesielle hendelser, som Black Friday, har det blitt rapportert så mye som 165 000 blokkerte svindelmeldinger fra leverandørene av mobiltelefoni.

SMiShing: dette er faresignaler du burde være obs på

Skrivefeil eller rare formuleringer i SMSen eller lenken.

Sjekk avsenderen SMSen kommer ifra. Avsenderen er ofte ukjent - men ikke alltid.

Meldingen kommer overraskende og uventet.

Du oppfordres til å trykke på en lenke.

SMSen spiller på hastverk og dårlig tid til å utføre handlingen.

Avsender i SMS oppfordrer til å gi ifra seg sensitive personopplysninger.

Tips til deg som allerede har trykket på lenken

Dersom du har trykket på lenken i en svindel-SMS er det viktig å handle raskt. Det anbefales å endre passord på alle tjenester og nettsider knyttet til mobilen din umiddelbart.

Videre burde mobilen helst tilbakestilles til fabrikkinnstillinger. Dette kommer av at nettsiden lenken førte til, kan ha installert skadelig programvare på telefonen. Det er viktig at når du gjenoppretter sikkerhetskopien, er det en sikkerhetskopi fra før du ble utsatt for svindelen. 

Har du blitt utsatt for Flubot-svindelen er det mulig å slette Flubot-appen ved først å starte Andorid-mobilen i sikkermodus.

Har du mottatt en melding som gjør deg skeptisk kan man gjerne rapportere inn dette. Da kan du ta kontakt med leverandøren av mobilabonnementet ditt. Dette kan bidra til å hjelpe slik at de kan legge inn spamfiltre i sine systemer som forhindrer at svindlerne lykkes i å lure andre.

Mange cybereksperter spår en økning av SMiShing i fremtiden, så det er viktig å holde både seg selv og de rundt seg oppdatert på hvordan man kan unngå denne svindelmetoden.

Har du fått tilsendt en uforventet SMS på telefon? Da kan du være utsatt for SMS-svindel. Les om faretegn og tips for å unngå å bli lurt. 

Har du fått en SMS med en lenke som du synes ser mistenkelig ut? Da er det en stor mulighet for at noen forsøker å lure det. Det snakkes mye om svindel e-poster og phishing, men vi ser stadig en økning i SMS-svindel, også kalt SMiShing. 

Slik beskytter du deg mot svindlere

Hold deg oppdatert på svindelforsøk. Vi gir deg informasjon om telefonsvindel, nettsvindel, phising og andre svindel-metoder slik at du reduserer sjansen for å havne i en uheldig situasjon.

Rekrutteringssvindel øker: Lokker søkere med gunstige tilbud!

Tusenvis av nordmenn utsettes for phising-svindel årlig

Nyeste Artikkler

Kategorier

Beskytt din telefon